Tilbake

Leder

Gratulerer, Trine

Av Eva Winther
 
Trine Angelsen selger bøker som det suser. Denne uken satt hun og signerte bok nummer 13 av serien om Thea på en bokhandel i Bodø. Mens Angelsens debutserie "Havets datter" solgte i 2,3 millioner eksemplarer, har "Thea" hittil rundet én million.

Selv sier forfatteren at hun ikke hadde forventet det, siden man sjelden lykkes to ganger. Men slik Thea-bøkene selger nå kan salget fort gå forbi "Havets datter".

Og Trine Angelsen har ikke tenkt å gi seg med det første. Allerede nå har hun ideen klar til en ny serie som hun vil skrive etter Thea.

At romanserier slår an er ingen ny ting. Hvem husker ikke bøkene om Morgan Kane, Margit Sandemos "Sagaen om Isfolket" og Bente Pedersens bøker om Raija? I deres spor har mange fulgt. Noen serier har slått mer an enn andre, noen forfattere har blitt mer kjent enn andre. Nå synes jeg det popper opp nye serier hele tiden, og jeg har forlengst mistet oversikten. Noen venninner av meg leser fem serier samtidig, jeg nøyer meg med tre. Og jeg leser ikke hva som helst.

Å skjære alle romanserier over én kam kan man nemlig ikke gjøre, ei heller forfatterne. De er like forskjellige som de som skriver innbundne bøker.

For det er forskjell på kvaliteten og innholdet. Ikke alt er like spennende å lese om, ikke alt er like godt skrevet. Jeg gir meg gjerne i kast med den første boka i en ny serie, men hvis den ikke fenger, så fortsetter jeg ikke.

Noen vil kalle romanseriene husmorporno. Hva de egentlig legger i det uttrykket er ikke godt å vite, men hvis man søker litt på nettet så er det en av flere sjangere som den såkalte kiosklitteraturen deles opp i. På Wikipedia står dette under kiosklitteratur:

Kiosklitteraturen kan i dag deles i disse sjangrene: "damenes roman" (spenning og romantikk), "husmorporno" (damenessex), "historisk/mytisk", "Western", "agent- og spion", "krig", "pocketporno", utenlandsk pocket og diverse seriehefter.

Her tror jeg nok "husmorporno" refererer til bøker som Stjerneromanene, ikke serier som Frid Ingulstad eller May Grethe Lerum står bak. Der har noen tydelig misforstått.

Det står også at "kiosklitteratur er litteratur som vanligvis ikke føres av de store litterære forlagene. Alternative navn er populærbøker, populærlitteratur, folkelig litteratur, underholdningslitteratur eller pocketbøker".

At pocketserier ikke føres av de store forlagene stemmer ikke nødvendigvis. I dag er det like gjerne store forlag som har en egen avdeling for pocketbøker. For ikke å snakke om at "Sagaen om Isfolket" har kommet ut i innbundet utgave.

Jeg gleder meg over at Trine Angelsen setter Fauske på kartet, og håper at ordet kiosklitteratur kan miste noe av den negative klangen som ordet har hatt. Dersom folk ikke hadde likt bøkene, så hadde de ikke kjøpt dem. Og jeg tror mange av de som kommer med slengbemerkninger ikke vet hva de snakker om.

Selv foretrekker jeg bøker i pocketutgave, uansett om det er Jo Nesbø, Trine Angelsen eller Anne Holt sitt navn som står på omslaget.

eva.winther@saltenposten.no

Sitat til førstesida: - God bok

 

Tips en venn!

 
Publisert: 01.12.2007 - 08:30 Oppdatert: 30.11.2007 - 17:29