Varme følelser:

21år etter at de traff hverandre dyrker Trine og Bjørnar fortsatt kjærligheten.- Jeg har vært sammen med Bjørnar halve livet mitt, smiler Trine

 

 

De møttes gjennom felles venner en kald høstkveld i Svolvær for 21 år siden. – Hele vinteren sparte vi for å reise til Kreta. Vår første sommer ble uforglemmelig, forteller Trine Angelsen og ektemannen Bjørnar.

Hver gang jeg spiser omelett kan jeg ikke la være å smile og tenke tilbake på vår første herlige sommer sammen… Hver frokost på en liten hyggelig taverna på Kreta besto nemlig av omelett med store tomatskiver, noe jeg faktisk aldri hadde smakt før, forteller Trine Angelsen lattermild.

Hun har gledet mange lesere med blant annet bokserien ”Havets Datter”. En stor ingrediens i Trines bøker er selvfølgelig kjærlighet. Det er også en viktig ingrediens hennes virkelige liv.

Samme humor

 

Hjemme på Leivset i Fauske er det Bjørnar som vanligvis står for matlagingen. Der er han flinkest – selv om noe av det Trine husker best med deres første møte er den vonde gryteretten han serverte…

– Bjørnar og jeg møttes høsten 1985 gjennom felles kjente på et utested i Svolvær. Jeg var 20, mens han var fem år eldre. Det var kjærlighet ved første blikk. Det sa virkelig bare ”pang” for oss begge. Men jeg var veldig sjenert, det er jeg fortsatt, forteller forfatteren.

– Det er vanskelig å si akkurat hva jeg falt for, det var vel egentlig hele dama. Alt! Det var så godt å være sammen med henne. Jeg stortrivdes i hennes selskap, og vi delte samme humor. Jeg var sjeleglad da hun og våre felles venner takket ja til å bli med hjem til meg for å spise etter byturen der vi møttes for første gang, forteller ektemannen Bjørnar.

    Som tidligere nevnt imponerte han ikke akkurat med kokkekunstene sine da, men det hadde altså ingen betydning. Gnisten var tent. Forelskelsen var allerede et faktum.

– Jeg hadde aldri turt å ta kontakt videre, så det er godt han ikke er like sjenert som meg! Ikke lenge etter første møte dukket han opp hjemme hos meg sammen med vår felles kompis. Og flere ganger etterpå, før han turte å komme alene, brukte han kompisen som anledning til å komme på besøk og bli bedre kjent med meg, sier Trine, og sender sin kjære et varmt og skøyeraktig blikk.

– Ja, men det ble fort naturlig å komme på besøk til deg alene, da, blunker Bjørnar tilbake.

– Ja! Snart kom du på døra alene hver dag. Og, ja, vi ble vel kjærester ganske fort, smiler Trine.

 

 

Gode minner

 

– Siden har vi fortsatt med å trives i hverandres selskap, forteller paret som opplevde tunge dager da Trine i mange år var uføretrygdet på grunn av ryggen, og prøvde å gjøre skrivingen til et levebrød. 35 avslag måtte hun takle, før alt løsnet og bøkene solgte i millionopplag – og lykken smilte til dem på alle områder igjen. Sønnen Espen  er i militæret og planlegger å studere medisin.

 Men tilbake til den første sommeren sammen:

– Vi drømte om den ultimate kjærlighetsferien på en vakker gresk øy – og fikk den! Hele vinteren sparte vi alt vi klarte, og dro til Platanias, en liten idyllisk landsby utenfor Chania på Kreta i to uker da sommeren kom. Da var det ”Maria-dager” der, så vi hørte tradisjonell gresk musikk fra ettermiddagen til fem om morgenen hver dag! Vi har ikke hørt den musikken siden, men jeg er sikker på at den ville ha vagt søte minner, sier Trine.

  Hun falt for Bjørnar fordi han var så snill, lett å prate med, og har så vakre spesielle øyne som skifter fra blått til grønt. Han var på grunn av aldersforskjellen mye mer voksen enn gutter på Trines alder, noe hun likte godt.

– Fra Kreta husker jeg best hvor tøff du var i Levis-bukser og Wrangler-jakke, og at vi kjørte turer med en motorsykkel vi leide hver dag. Og at du løy for meg og sa du hadde sykkellappen! Selv om jeg ikke fikk vite det før et par år senere, fikk jeg skikkelig sjokk, forteller forfatteren.

– Ja… Jeg skulle vel tøffe meg litt, men det ble jo mange fine utflukter, svarer Bjørnar.

Mistet faren

 

Det siste året har vært tøft for familien. I oktober mistet de Trines far i kreft. Samtidig jobbet Trine med den nye bokserien sin: ”Thea”.

– Jeg startet faktisk å skrive på bøkene da pappa fikk diagnosen i mars i fjor. Jeg visste at han kom til å dø i løpet av ett år, så skrivingen ble en slags terapi for meg i denne tiden. Når jeg skriver tenker jeg ikke på noe annet. Så en lang periode skrev jeg enten som besatt når jeg ikke var hos pappa på sykehuset, eller snakket med ham i telefon, forteller hun alvorlig.

 Den nye serien er lagt til 1910. Mye foregår i Kabelvåg, Lofoten, hvor Trine er født og oppvokst. Men en del av historien utspiller seg også i Bjørnars hjembygd, Laupstad, i boken ”Vestbygda”.

– Jeg skriver om kjøpmannsdatteren Thea Lund som skiller seg ut i den lille bygda i Lofoten. Hun er vakker og egenrådig og legger sjelden skjul på hva hun mener. Men Thea har også et varmt hjerte for de svake i samfunnet. Serien handler veldig mye om hemmeligheter…, avslutter forfatteren hemmelighetsfullt.