Rakel har sørget for at Gurli får tjeneste i Bergen, og hun får et tøft møte med den nye byen …

- Unnskyld, hvisket kvinnen. – Du ha'kkje nåkken mønter å avse?
     Hodetørklet hennes gled litt til side, og Gurli fikk en glimt av et ansikt så stygt at det knøt seg i brystet hennes. Det var fylt av store, knudrete byller som så ut som om de var skåret ut av et gammelt tre og limt fast. Noe av nesen hennes var også borte og Gurli kunne ane hvitt bein innimellom alle klumpene. Men aller mest la hun merke til den bunnløse fortvilelsen i øynene hennes.

Miranda og døtrene er vant til å leve det gode liv, men så skjer det noe som tvinger henne til å stå på egne ben.