Eiril har vært så opptatt med å drømme om doktoren at hun knapt har tenkt på ektemannen. Men så oppdager hun at Thomas tilbringer stadig mer tid hos en vakker ung enke, som bor like ved.

­ Du sett og glana på huset tel nabokjærringa, sa Eiril skarpt.
 Han fnyste, så gliste han skjevt. ­ E du sjalu?
­ Pøh, det e æ vel ikke, voksne mennesket. Men sånn som du oppfør dæ,
kan man jo begynn å lur på ka du hold på med.

Presten har ansatt en husjomfru, for etter hans mening trenger huset et
skikkelig kvinnfolk. Ei som kan holde de unge, fjasete tausene i ørene. Men
Gerhardine er ikke helt som forventet ...